Facebook, the movie. Historien om Mark Zuckerberg's facebook. Det er rart hvordan en mann (ok, med litt hjelp) har klart å endre livet til så mange av oss. Hvor mange millioner mennesker verden over er vel ikke innom facebookprofilen sin hver eneste dag? Kanskje opp til flere ganger om dagen. Jeg veit jeg er, og jeg veit mange av vennene mine er. Facebook hjelper meg til og med med å holde kontakten med vennene mine. Facebook gjør det mulig for meg å "være sosial" med vennene mine som sitter på den andre siden av kloden, uten å være sosial med dem, uten å se dem. Det gjør at man kan sitte aleine, men alikevel være supersosial, på en litt sprø måte.
Alle er på facebook, til og med besteforeldre. Selv om besteforeldre er til for å stå på kjøkkenet og steike vafler til sultne, bortskjemte barnebarn er de på facebook, sammen med den yngre generasjonen og den generasjonen i mellom. Facebook er for alle. og vi har alle gjort oss avhengige av den. Jeg for min del trenger facebook for å komme gjennom et år i usa. Et år her borte hadde vært utenkelig om jeg ikke hadde hatt en lettvind måte å holde kontakten med folk hjemme på. Så hei! Takk facebook. Jeg sitter og ser ut av vinduet mitt, og ser utover byen hvor facebook hadde sitt hovedkvarter og eksploderte, og deler tankene mine og dagens gjøremål og annet diverse med folk hjemme i samme øyeblikk. Mark Zuckerberg gjorde det mulig.
Dette inlegget får meg til å virke totalt data-facebook-nerd, whatever - men kanskje det er noe i det? Jeg er på vei ut av skapet, og indrømmer at Facebook er som VG - dagen er ikke helt det samme uten.
Facebook er viktigere enn VG. MYE viktigere!
SvarSlettMen så skal det ikke så mye til, da. Bare en liten tur innom for å se, og så var dagen redda. Neida. Joda. Jeg er avhengig. =/