Fredag morgen våknet jeg til en epost av vertsfaren min som lurte på om jeg hadde fått med meg nyhetene om at en bombe akkurat hadde sprengt i Olso. Det hadde jeg ikke enda. Skjønte fort fra nettaviser og facebookoppdateringer at det var mer enn "bare en bombe".. Det var full kaos og forvirring. og sorg. Det foregikk skyting på Utøya. Selv skjønte jeg ikke først alvoret i situasjonen, Norge er jo så trygt og godt.
Jo mer jeg leste, jo værre ble det.. Først 10 drepte. Tallet økte fort til det mangedobbelte. Det stiger fortsatt, mange dager seinere. At noe sånt kan skje er ufattelig. Tenker på alle de som dro på sommerleir for å ha det moro, men som plutselig ble revet bort fra livet.. Mennesker rundt min egen alder, absolutt så alt for unge til å dø. Tenker på de som var der, og som heldigvis kom ifra det med livet i behold, men som er merket psykisk og kanskje fysisk for livet. Tenker på de som har mistet noen de er glade i, en venn, kjæreste eller familiemedlem.
Det gode i alt dette vonde er måten det norske folk håndterer situasjonen. Alle står sammen og støtter hverandre. Ingen sverger hevn, men heller medfølelse til ofrene og de pårørende. Tårer, roser, flagg og fakkeltog. Kjenner at det gjør godt å være norsk, og selv om jeg er langt hjemmefra kjenner jeg nærheten!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar